Og om det bles kaldt e eg varm og heit

Det blir for mye med musikk. Det blir for mye med røyk også, men jeg røyker på tom mage. Går kvalm og svimmel til sofaen og legger meg ned. Jeg pakker ned bøker, bilder, ting fulle av spor og minner. Neste sted kommer kanskje du, og kanskje neste gang jeg pakker tingene mine så er det enda flere spor etter deg.

Du er der på hjørnet ved butikken, fordi i fjor høst da jeg tryna på sykkel sendte du en melding like etterpå, og du hogde ved og jeg plastra sårene mine. Du er der i tannbørsten min som du lånte. Du er i den gamle bilen som jeg tror jeg har fått av pappa.

Baby, I know you cannot hear me now

Det er ikke du som står der når noe har vært nær sensorene og fått utelampa til å slå seg på. Det kan ha vært en katt, eller kanskje regnet. Skulle ønske sykkelen kunne trilla videre rett fram i nøyaktig samme tempo, regnet falt i samme rytme og at røyken aldri tok slutt. Men jeg må ta stilling til ting. Jeg må forberede meg på å se deg for første gang på mange måneder. Manner meg opp til å trå ut av vakuumet for 2 dager.