But it won't be the same without you

Jeg lukker øynene og gråter over alle merker, arr og rynker som jeg kan i blinde. Når du snakker høres det ut som du har meg i lommene fremdeles. Du sier at ingen ting er forandra, eller vil bli forandra. Det som er mellom oss er det eneste ekte. Men jeg vet ikke om jeg kan tro det lenger. Hvis jeg faller så vet du det ikke, en gang. Hvis soverommet er mørkt og det ser ut som det ligger noen i senga når jeg kommer hjem, så vet du ikke at jeg drømmer om at det er deg fordi vinduet var så åpent, og du vet ikke at senga aldri er kaldere. Du vet ikke at det ligger et par grønne solbriller på gulvet mitt, og at jeg hadde gidda å plukke dem opp hvis jeg visste at du kom på besøk. Når andre smiler til meg, som han søte rare trommisen som stirra fra scena, så gråter jeg høyt inni meg og tenker at alt dette andre er et stykke jeg aldri ba om å få være en del av.