Oh you are in my blood like holy wine

Unnskyld, Odd Børretzen
Jeg håper du så at kinnene mine er for snille for den harde solbrilleplasten
Da ville du kanskje skjønt at det ikke var med vilje at jeg trampet på en rist i det jeg passerte deg

Men til tross for smellet bare pustet du rolig ut gjennom nesen
Som du alltid gjør

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Senere satt jeg på nattevakt og leste et intervju med Arne Næss. 2 kloke menn på en dag. Jeg leste at alt som betyr noe er bånd til andre mennesker. Ikke hvor bra man gjør det på jobb eller på en eksamen. Det er kanskje så lite originalt som det kan bli. Likevel er det så godt å høre det fra han. Jeg tror jeg så han mellom veteranbilene ved Rådhuset på lørdag.

På vei hjem møter jeg en bygningsarbeider med arbeidsbukse og blå bomullsgenser. Først blir jeg varm. Kroppen reagerer lenge før hodet er med. Sekundet etter grøsser jeg, lukker glidlåsen og drar hetta over hodet.

Kan du höra ditt skratt?

Noe med vinduer. Fra den gangen jeg løp bortover gata for å drikke en øl med kompisen min og så ta taxi 2 kvartaler tilbake for å komme fort tilbake til deg. Og du hadde dusja og pussa tenner, og røyka i vinduskarmen. På vei ut møtte jeg først en helt og så en annen, og jeg tenkte at ingen ting forundrer meg lenger, og bare smilte til A.Karlsen og sa at jeg måtte gå. Ikke dessverre.

Noe med vinduer. Da du kom i den andre bilen og jeg satt på et rom med kompisen min like ved der dere parkerte. Og hjertet ditt hadde hoppa og du skrev melding om jeg ville komme på besøk.

Noe med vinduer. Da du jobba og jeg pakka, og i det jeg så ned så du opp og vinka til meg.

Noe med vinduer. I februar, med naken hud og hekla gardiner.

Og resten av tiden står jeg på sidelinjen uten muligheter for handling.